Franske presidenter er kjent for å bruke store byggeprosjekter til å manifestere makt og posisjon. Det gjorde også François Mitterrand i løpet av sine to presidentperioder som varte fra 1981 til 1995. Det siste han satte sitt navn på, var den nye delen av Frankrikes nasjonalbibliotek som ble innviet i 1995 og markerte slutten på hans presidentperiode.
Anlegget består av fire høye tårn, utformet som enorme, åpne bøker. De ligger i hvert sitt hjørne av et stort byrom som deles opp av høye metalliske skillevegger. Under spesielle lysforhold fremtrer fragmenter av anlegget som refleksjoner i disse veggene. Biblioteket er et ekstremt stringent og strengt ordnet byggverk, det samme kan ikke sies om Mitterands liv og virke. Han var opprinnelig sosialist, men endret seg og gjennomførte seinere en nyliberalistisk økonomisk politikk. Han hemmeligholdt barn utenfor ekteskap og fikk først fart på sin politiske karriere etter et attentatforsøk mot ham. Mye tyder på at Mitterand iscenesatte attentatforsøket sjøl.
